Fotballens One Hit Wonders

I anledning Leicesters seriegull har vi tatt en titt på noen av fotballens One Hit Wonders. Lag og spillere som har begeistra og vunnet trofeer den ene året, for så å forsvinne helt etterpå. Vi har tatt en titt på 10 tidligere One Hit Wonders innen fotballen.

Ipswich 1961/62

Ipswich

Ipswich vant 2. divisjon i England i 1961, og rykka opp til Englands øverste divisjon for første. På tross av at de var nyopprykka, klarte de det nærmest utrolige. De ble seriemestere på første forsøk. Ray Crawford, toppscorer med 33 mål, mener selv at Ipswich’ seriegull var en større presetasjon enn Leicesters’: “We were a bunch of nobodies who had never been in the top division. Everyone wrote us off. They said we didn’t have enough experience, they said we were lucky to win the Second Division and they said we were favourites to go straight back down.”

Dessverre mista de treneren sin før neste sesong, og endte på en skuffende 17. plass i 61/62-sesongen. Året etter havna de helt sist på tabellen og måtte ta den tunge turen ned til 2. divisjon.

Josimar – 1986

josimar

Vi føler at vi banner litt i kirka nå. Vi er veldig veldig glad i bladet Josimar, og det føles nesten slemt å ta med Josimar Higino Pereira på denne lista. Men han må likevel med. Josimar ble kulthelt i løpet av VM i Mexico. Han fikk sin debut for det brasilianske landslaget I løpet av VM, og scora to helt fantastiske mål i mesterskapet. Han imponerte nok til å få en plass på turneringas All Star Team, sammen med spillere som Maradona, Platini og Gary Lineker. Men deretter gikk det bare nedover. Han fikk totalt 16 landskamper, men ingen flere scoringer. Han ble solgt til Sevilla I 1988, men fikk bare 13 kamper der. VM 1986 ble hans eneste VM for Brasil.

Moss – 1987

I 1986 kom en i dag legendarisk trønder til Østfold og Moss Fotballklubb. Moss spilte i datidas 2. divisjon, og med Nils Arne Eggen som trener rykka de opp til eliteserien. 1987 var det ene året alle uavgjortkamper i eliteserien ble avgjort med straffekonk, og det første året man fikk tre poeng for seier. Men det var også året Moss tok sitt første og eneste seriegull. På tross av at de nettopp hadde rykka opp, vant de 13 av 22 kamper. Før siste runde i serien lå Moss og Molde likt med 41 poeng, og de møttes i den siste kampen til en ren seriefinale. Moss vant 2-0 i Molde, og sensasjonen var dermed et faktum. Før neste sesong hadde Nils Arne Eggen forsvunnet til Rosenborg, og i årene etter på tok Moss firegangen nedover på tabellen. 4. plass 1988, 8. plass 1989 og 12. plass og nedrykk i 1990. I dag spiller Moss i 2. divisjon.

Salvatore «Toto» Schillaci – 1990

Toto2

Toto Schillaci var stort sett en ganske ok spiss, bortsett fra i 1990, da han var en helt fantastisk spiss. Etter å ha blitt toppscorer i Serie B i sesongen 1988/89, ble Toto henta til Juventus. Han scora 21 mål for den gamle damen, og ble dermed en del av det italienske landslaget som skulle forsvare Italias ære på hjemmebane i VM 1990. Han kom inn som innbytter i Italias første kamp, og scora kampens eneste mål. Med seks mål totalt ble han turneringas toppscorer, og ble kåra til VMs beste spiller, foran Lothar Matthäus og Diego Maradona. Han fikk også en egen VM-sang, den ekstremt fengende låta «Ale’ Toto’ Schillaci», og kom på andreplass i Ballon d’Or-kåringa det året. Men etter det så det stopp. De fire neste sesongene i Serie A scora han aldri mer enn seks mål på en sesong, og i 1994 signerte han for den japanske klubben Jubilo Iwata. Han endte opp med totalt 16 landskamper for Italia, og fikk bare ett landslagsmål etter VM (det kom til gjengjeld mot Norge, på Ullevål).

Oleg Salenko – VM 1994

Oleg Salenko er kanskje selve definisjonen på en One Hit Wonder. Han skjøt seg inn i historiebøkene i Russlands kamp mot Kamerun i VM 1994. Med fem mål i den kampen satte han rekord, og endte opp som delt toppscorer sammen med Stoichkov. Og det er i grunnen det eneste han har oppnådd på fotballbana. Kampen mot Kamerun ble hans siste landskamp, og han fikk totalt bare ni landskamper. De seks målene han scora i VM 1994 ble de eneste målene han scora for landslaget på seniornivå. Men han er fremdeles den eneste spilleren som har vunnet gullstøvelen på tross av at laget ikke kom seg videre fra gruppespillet, og har fremdeles rekorden for flest mål i en VM-kamp.

Marco Negri 1997/98

Negri

I 1997 henta Rangers italieneren Marco Negri fra Perugia. Rangers var på jakt etter en målscorer, og det så ut som de hadde truffet blink. På de ti første ligakampene i Skottland scora Negri hele 23 mål. Han endte opp med småpene 32 mål sin første sesong, og ble toppscorer. Dessverre ble det med den ene supersesongen. Negri ble satt på sidelinja av en rekke skader og sjukdommer, blant anna en øyeskade etter en squashkamp, lungebetennelse og brokk. Han ble sendt tilbake til Italia på lån, deretter permanent. Han vandra fra klubb til klubb (Vicenza 99/00, Bologna 01/02, Cagliari 02 og Livorno 02/03), før han endte karriera i Perugia i 2005. Han var ingen stor suksess i noen av disse klubbene, og tida hans etter Rangers kan best oppsummeres med at han spilte få kamper, og scora ganske få mål. Med tanke på at han scora 32 ligamål på 30 kamper med Rangers, blir man sittende å lure på hva som kunne ha skjedd hvis han ikke var så skadeplaga. Men kanskje var han også bare en One Hit Wonder.

 

Hellas – 2004

Alle kjenner historien om Hellas og EM 2004. Hellas dukka opp helt ut av det blå, og ble til slutt europamestere. De hadde ikke klart å kvalifisere seg til et mesterskap siden VM i 1994, der de tapte alle tre kampene i gruppespillet.

På tross av at de havna i en forholdsvis tøff gruppe (Portugal, Spania og Russland), karra de seg videre fra gruppespillet med 4 poeng. Deretter vant de både kvartfinalen mot Frankrike, semifinalen mot Tsjekkia og finalen mot vertsnasjon Portugal 1-0. De har aldri vært i nærheten av å gjenta bragden i seinere mesterskap. På tross av at de var europamestere, klarte de ikke en gang å kvalifisere seg til VM 2006. I 2008 kvalifiserte de seg til EM, men tapte alle tre kampene i gruppespillet og scora bare ett eneste mål. De kom seg videre fra gruppespillet i EM 2012 og VM2014, men ble slått ut i første runde av sluttspillet begge gangene. I årets EM i Frankrike er de nok en gang ute av det gode selskap, etter å ha havna sist i sin kvalifiseringsgruppe, og etter å ha sparka en hvis trener ved navn Claudio Ranieri.

Andy Johnson 2004/05

Andy-Johnson

Det var vel ikke med særlig entusiasme at Crystal Palace-fansen tok i mot Andrew Johnson i 2002, som på det tidspunktet var mest kjent for å ha bommet på en avgjørende straffe i Ligacupfinalen året før. Stemninga snudde likevel brått da Johnson scoret hat-trick i en 5-0 seier mot rivalene Brighton and Hove Albion, og så scoret nok et hat-trick allerede i neste kamp. Han var toppscorer for klubben da de rykket opp i 2003/04-sesongen, og toppscorer da de rykket ned året etterpå. Det året noterte han seg for 21 mål og var ligaens mestscorende engelske spiller. Det må nevnes at 11 av disse var på straffe, og at Johnson fortsatt innehar rekorden for flest straffer scoret i en Premier League-sesong.

Palace var ikke gode nok til å returnere til Englands øverste divisjon, men det var Johnson. Han fikk en overgang til Everton, og karrieren startet bra, med mål i debuten, mål i sitt første Merseyside-derby, og to mål da Everton knuste Brann 6-1 i UEFA-cuppen. Det ebbet dessverre av, og til tross for opphold i Fulham, QPR, og en kort retur til Crystal Palace så seint som i 2014 fant Johnson aldri den samme scoringsformen han hadde da han scoret 21 mål i Premier League – og likevel rykket ned.

Benjani 2007/08

Benjamin Mwaruwari, også kjent som Zimbabwes Zidane, eller bare Benjani. Han startet sin europeiske karriere da han fikk et låneopphold i sveitiske Grasshoppers. Så ble han kjøpt av Auxerre, og etter en noe skandalepreget overgang endte han opp nøyaktig der det passet agentene best, nemlig i Portsmouth. I starten av 2007/08-sesongen dunket han inn nok mål for Pompey til at Sven-Göran Eriksson fattet interesse og hentet spissen til Manchester City. Der scoret han sitt første mål i en 2-1 seier mot byrival Manchester United, sitt første hjemmemål mot gamleklubben Portsmouth, før han ble satt på sidelinja med skade. Til tross for en karriere som etter City inkluderte Sunderland, tilbakekomst til Portsmouth, og storklubbene Chippa United og Bidvest Wits scoret han bare sju mål til. I resten av sin karriere.

Hødd 2012Hødd.JPG

Høsten 2012 var plutselig alle sør for Tromsø Høddsupportere. 1. divisjonsklubben Hødd hadde klart å komme seg hele veien til Ullevål og cupfinale. Etter at Follo to år tidligere tapte cupfinalen, var vi nå mer enn klare for en Norgesmester fra Adeccoligaen. Og Hødd skuffa ikke. Med spillere som Ørjan Nyland, Fredrik Aursnes, Sivert Heltne Nilsen og Pål André Helland spilte de seg inn i manges hjerter. Etter en ni nervepirrende straffer var det klart. Hødd var mestere, og Hødd var klare for å erobre Europa. Slik gikk det dessverre ikke. Som så mange andre, gikk de på en lei smell i Kasakhstan. Og siden gullåret 2012 har de aldri vært i nærheten av noen cupfinale. Bestenotering i cupen etter 2012 er fjerde runde, og spillerne som herja i 2012 har dratt til videre til nye jaktmarker.

Så gjenstår det å se om denne lista etter hvert utvides med Leicester og Jamie Vardy. Hva tror du? Og hvilke One Hit Wonders er din favoritt?

Advertisements

Leave a comment

Filed under Uncategorized

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s